På høyden i Kuala Lumpur

Reiseruten vår ble noe justert, og i stedet for å ta toget fra Bangkok ble det heller fly med Royal Jordanian til Kuala Lumpur. En hyggelig flytur med en god miks av forskjellige folk. Ikke mindre enn tre språk ble benyttet av kabinpersonalet for å informere oss. De klarte også det kunststykke å annonsere ankomsten slik: "Welcome to Hong Kong... (pause) ... eeeh... Welcome to Kuala Lumpur!" Vi fikk oss alle en god latter.

I Kuala Lumpur er vi godt i gang med å utforske byen. På bildet er jeg på observasjonsdekket til kommunikasjonstårnet Manara Kuala Lumpur, eller KL Tower. På 275 meter får en et ganske annet overblikk over byen, og her forsøker jeg å få et fint bilde av Petronas Towers. Etter noe å to timer i kø har vi nå sikret oss billetter til omvisning på Skybridge og et utkikspunkt litt høyere oppe. Tide vil vise om ventetiden var verdt det.

Ikveld har vi spist middag i en av gatene her hvor uteserveringen ligger tett i tett. I motsetning til fancy tårn og arkitektur, var det her plaststoler og campingbord. Men middagen var i toppskiktet. Kan ikke si det samme om desserten, som var den lokale delikatessen durian. Dette er en frukt som har så dårlig lukt at den er forbudt inne på hotellet vi bor på, og de har satt opp stort forbudsskilt i lobbyen. Smaken derimot mildere, med konsistens som litt klissete pudding. Det var ikke så verst å spise, men om vi kan kalle det godt
er vi usikre på.